Propylen, butylener og forskjellige andre hydrokarboner er vanligvis også tilstede i små konsentrasjoner som C2H6,CH4 og C3H8. HD-5 begrenser mengden propylen som kan plasseres i LPG til 5 % og brukes som en autogasspesifikasjon. Et kraftig luktstoff, etanetiol, er tilsatt slik at lekkasjer lett kan oppdages. Den internasjonalt anerkjente europeiske standarden er EN 589. I USA er tetrahydrotiofen (tiofan) eller amylmerkaptan også godkjente luktstoffer, selv om ingen av dem for tiden brukes.
LPG fremstilles ved å raffinere petroleum eller"våt" naturgass, og er nesten utelukkende avledet fra fossile brenselkilder, som produseres under raffinering av petroleum (råolje), eller utvinnes fra petroleum eller naturgassstrømmer når de kommer opp fra bakken. Den ble først produsert i 1910 av Dr. Walter Snelling, og de første kommersielle produktene dukket opp i 1912. Den gir for tiden omtrent 3 % av all energi som forbrukes, og brenner relativt rent uten sot og svært få svovelutslipp. Siden det er en gass, utgjør den ingen fare for jord- eller vannforurensning, men den kan forårsake luftforurensning. LPG har en typisk spesifikk brennverdi på 46,1 MJ/kg sammenlignet med 42,5 MJ/kg for fyringsolje og 43,5 MJ/kg for premium bensin (bensin). Imidlertid er energitettheten per volumenhet på 26 MJ/L lavere enn for bensin eller fyringsolje, siden dens relative tetthet er lavere (omtrent 0,5–0,58 kg/L, sammenlignet med 0,71–0,77 kg/L for bensin) .
#LPG #Sylinder #propan #butan #matlaging
